Cicignon Park
Cicignon Park, Fredrikstad
Lokasjon
Fredrikstad
Størrelse
80.000m²
Oppdragsgiver
Nordic Group Holding
År
2024
I Fredrikstads Cicignon Park har vi, sammen med Nordic Group Holding, samarbeidet med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for å skape en blå-grønn bydel. De gamle sykehusområdene har to høyhusblokker som blir rehabilitert og oppgradert som en del av prosjektet. Produksjon av betong har et betydelig CO2-avtrykk så ved å utnytte de eksisterende bygningene gjør man god bruk av allerede bygde betongstrukturer.
NMBU jobber med å utvikle systemer for å konvertere avfall til energi, bassengkvalitet vann og gjødsel for bylandbruket. Dette vil gjelde for hele området med opptil 1000 boligenheter. Hver bolig vil ha sin egen balkong, både for bylandbruk og rekreasjon. Balkongen kan lukkes som en vinterhage og har en stor blomsterkasse med tråder for klatreplanter. Gjødsel vil være tilgjengelig fra biogassreaktoren (avfall).
Den nye bydelen vil ha sin egen sirkulære økonomi med drivhus, fornybar energi og oppvarming. Prosjektet er planlagt som et høyteknologisk økosystem med bylandbruk i et område på ca 80 000 m2. Prosjektet er delvis muliggjort med midler fra SiEUGreen, EU-forskningsprosjektet om bærekraft, bylandbruk og smarte byer.
Rødbanken-kvartalet
Rødbank-kvartalet
Lokasjon
Tromsø
Størrelse
8.900m²
Oppdragsgiver
Sparebank 1 Nord-Norge
År
2015
Rødbanken kvartalet er et bykvartal i Tromsø. Det ligger i den gamle bydelen ved krysset til to hovedgater ved siden av byens katedralpark. De to restaurerte, eldre monumentale bygningene og den nye konstruksjonen omgir et glassoverdekket atrium. Den nye bygningen er designet for å komplementere de gamle, ved å bruke lignende materialer, farger og skala.
Fasadene er belyst for å gi bygningen aktive fasader i de mørke vintermånedene når det ikke er dagslys i arktiske Tromsø.
Det indre atriet er designet som en italiensk piazza som er åpen for publikum i første etasje. Kafeer, arrangementer, kunstverk og beplantning omgir brosteinbelagte gulv.
Det indre rommet er koblet til de omkringliggende gatene og parken med passasjer i alle retninger.
De indre fasadene som vender mot den sentrale gårdsplassen/atriet er designet for å vise og eksponere bygningene fra tre forskjellige århundrer.
Bygningens hovedformål er å huse kontorene til Sparebank1 Nord-Norge. Ved å åpne opp de forskjellige områdene for publikum, forvandles også bygningsmassen til å bli mer enn bare en bankbygning og arealene brukes til ulike offentlige arrangementer og tjenester som banken tilbyr som non-profit.
Flow coworking
Flow coworking
Lokasjon
Tromsø
Størrelse
Oppdragsgiver
Flow Coworking/Pellerin AS
År
2018
FLOW Coworking er et felleskontor hvor ulike selskaper kan sitte sammen i et større felleskap. Bygningen i Strandgata 9 i Tromsø var opprinnelig en industribygning fra 1968, som gradvis ble omgjort til kontorer på 90-tallet.
Oppdraget vårt var å oppgradere interiøret til en moderne coworking-løsning.
Det er flere individuelle kontorer med felles møterom, aktivitetsbaserte soner for uformelle samlinger – og et område for arrangementer og presentasjoner. Det er også en bar og kafé med tilhørende arbeidsplasser. Barområdet er også tilgjengelig for arrangementer utenom arbeidstiden.
Designet av rommet springer ut fra arrangement- og barområdet med dempet belysning og mørkere veggfarger. Rommet er delt inn i tre soner; en inngang med en grønn lounge, arrangement-området med en bar og sitteområder i varme oransje toner, og arbeidsstasjoner som vender ut mot kaien utenfor i forskjellige blåfarger.
Strandtorget 1
Strandtorget 1
Lokasjon
Tromsø
Oppdragsgiver
Pellerin A/S
År
2018
Det eksisterende kontorbygget på Strandtorget i Tromsø hadde et stor behov for rehabilitering og oppgradering. I tillegg til å gi fasadene en ny, oppgradert fremtoning ønsket byggherren å legge til to ekstra etasjer for å øke bygningens kapasitet og funksjonalitet.
Under utformingen av utvidelsen ble det tatt hensyn til behovet for å opprettholde en estetisk balanse og forhindre at hovedbygningen skulle virke for høy i forhold til omgivelsene. Derfor er de nye etasjene tilbaketrukket, slik at de ikke dominerer eller overskygger den opprinnelige bygningen. Dette skaper en visuell oppdeling og en mer harmonisk overgang mellom eksisterende og nye volumer.
For å ytterligere nedskalere bygningens høyde og skape en visuell effekt av en lavere bygningsmasse, ble fasaden på utvidelsen delt opp ved hjelp av små glasspaneler og andre arkitektoniske elementer. Dette skaper et brudd i vertikale linjer og gir en mer fragmentert og visuell interessant fasade. På denne måten oppnår man en nedskalering av bygningens totale visuelle inntrykk.
Samlet sett bidro rehabiliteringen og fasadeoppgraderingen, samt tilleggsetasjene, til å forvandle det eksisterende kontorbygget på Strandtorget. Resultatet er et moderne og tiltalende bygg som balanserer både funksjonalitet og estetikk, samtidig som den opprettholder harmonien med det omkringliggende miljøet.
Hovedfasaden ble endret til et sammensatt uttrykk for å få bygningen til å harmonere bedre med omgivelsene. Fargene og de små formatene fra de nærliggende bygningene ble brukt på fasaden. Det ble laget en innskjæring mot det gule huset på hjørnet, slik at fasaden speiler en skala som ligner på det det gamle trehuset har.
Posthuset – Strandgata 41
Posthuset – Strandgata 41
Lokasjon
Tromsø
Kunde
Pellerin A/S
År
2018
Prosjektet rehabiliterer fasadene til to bygninger med ulik karakter. Potensialet i de opprinnelige fasadene ble forsterket i to forskjellige designretninger. Gjennom en slik dekonstruksjon vil to tilsynelatende separate bygningene harmonisere bedre i skala med de mindre omkringliggende bygningene.
Den høyeste bygningen fikk et forsterket tegldesign med nye detaljer og ny fargelegging på betongen. Dette for å understreke at det er et separat teglrødt hus, adskilt fra den lavere bygningen. Den lavere bygningen ble så forvandlet til et lysere og mer transparent hus.
Fasaden mot Strandgata ble erstattet med en gjennomsiktig glassfasade på de tre øverste nivåene. Mursteinen på gavlen og hylleveggene i betong ble malt i lyse farger. Utvidelsen og heisen som vender mot bakgården ble malt i en litt mørkere nyanse for å myke opptrykket mot hovedvolumene.
Det var viktig for oss å etablere visuelt både bygningene på fortauene og bringe fasadefargene helt ned. På den måten etableres den visuelle tilhørigheten til rekken av bygninger i gaten og reduseres påvirkningen fra bakgården mot østsiden.
Christiania Quartalet
Lokasjon
Oslo
Størrelse
16 500m²
Oppdragsgiver
Aspelin Ramm
År
1996
Christiania Qvartalet er en del av det kvadraturens rutenettmønster, som kan dateres tilbake til kong Christian IVs plan fra 1624.
Fargene, materialene og detaljene i den nye bygården gjenspeiler den historiske arven i denne delen av byen.
I den glassdekte bakgården beriker bygningene hverandre med ulike lyse farger og terrasserte tak.
Ideelt sett bør det være mulig å betrakte et kvartal som en enkelt bygning i selve bystrukturen, der hvert individuelle element bidrar til en harmonisk videreføring og variasjon av et hovedtema. Veggene i kvartalet har alle forskjellige fremtoning, akkurat som de omkringliggende gatene og åpne plassene har forskjellige identiteter og betydninger.
Prosjektet ble belønnet med Arkitekturarvprisen (for restaureringen av Dronningensgate 3), Betongelementprisen 1996, Byprisen 2002 og Oslos byjubileumspris 2006.
Sadly, reality is seldom as we would wish. Some of the buildings on the block in question stood in glaring contrast to each other when Aspelin Ramm decided to revitalise the largest of them. The commission included the complete restoration of Dronningens gate 3 (ca 1840), and a design for a new building facing Grew Wdels plass to replace a near-derelict house.
Our aim was to retain the same fine, neat scale seen in the Bank of Norway in relation to the rest of the street and at the same time build on the cautiously intimated verticals of the facade structure of the two older wings on each side. The rhythm of the Bank of Norway’s facade along Revierstredet, with its copper “middle”, was interpreted on our side of the street by lightly executed glass detailing around the pillar structure which we also gave a lower cornice line than the side wings. We chose to signal a clear “standpoint” in favour of concrete with a colour that is very like that of the old Bank of Norway further up the street.