Konseptet for det særegne designet til OL-hallen («Vikingskipet») på Hamar var allerede på plass da vi oppdaget at selve taket, som naturligvis er det mest utfordrende elementet når det gjelder slike enorme strukturer, kunne gis den nødvendige lettheten og fleksibiliteten hvis vi frigjorde det helt fra den statiske og noe uattraktive formen til arenaen.
Vi brakte dagslys inn for å beskrive linjespillet langs takets lengde mot de horisontale bjelkene. På utsiden gjør selvlysende spalter at taket virker lettere.
Den enorme størrelsen på hallen og dens markante design gjorde det ønskelig å tone ned effekten av materialer og farger.
